Smerter foran eller på utsiden av kneet? Det kan være Jumper’s knee eller Runner’s knee

Knesmerter er vanlig blant både idrettsutøvere og mosjonister – spesielt hos dem som løper, hopper eller driver med mye styrketrening. To av de vanligste belastningsskadene i kneet er Jumper’s knee og Runner’s knee. Jumper’s knee er en vanlig plage blant idrettsutøvere der det forekommer mye hopping og eksplosive bevegelser. Volleyball og basketball er eksempler på idretter hvor dette er utbredt, men det er heller ikke uvanlig i mindre eksplosive idretter som fotball. Runner’s knee er mer vanlig i idretter med repeterende bevegelser, slik som løping – som navnet tilsier. Dette er imidlertid ikke den eneste idretten hvor tilstanden oppstår; vi ser det også ofte hos syklister og skiløpere. Riktig vurdering og behandling er avgjørende for å komme raskt tilbake i aktivitet.

I dette innlegget går vi gjennom:

• Hva Jumper’s knee og Runner’s knee er

• Vanlige årsaker til at plagene oppstår

• Kjennetegn og symptomer

• Hvordan vi undersøker knesmertene

• Behandlingsalternativer

Først tar vi en grundig anamnese for å forstå hvordan plagene dine har utviklet seg. Dette inkluderer:

• Hvordan smertene oppstod, og hvor lenge de har pågått
• Endringer i belastning, som ny treningsplan eller endringer på jobb
• Når og hvordan smertene oppstår (under aktivitet, etterpå, ved hvile, osv.)
• Intensiteten på smertene
• Beskrivelse av smertene (murrende, stikkende, pulserende, osv.)
• Hvilke aktiviteter og bevegelser som provoserer
• Om noe lindrer plagene
• Eventuelle andre skader i hofte, kne og ankel

Fysiske funn vi vurderer:

• Bevegelsesutslag i hofte, kne og ankel
• Palpasjon av senefester og muskulatur
• Muskelstyrke i lår, hofte og legg
• Spesifikke tester som for eksempel: Single leg squat, hopptest, Noble’s test, Ober’s test, og palpasjon av patellarsenen
• Bevegelseskjeden: fotstilling, bekkenkontroll og hoftebevegelse
• Idrettsspesifikke tester som: løp, hopp, stopp og vendinger

Jumper’s knee eller hopperkne er en belastningsskade som kommer over tid. Noen opplever en gradvis forverring, mens andre kan det oppleves ganske akutt med en enkel økt eller en hendelse. Som nevnt tidligere, så er det bare ikke i hopp idretter som volleyball, men også idretter som har mindre hopp som fotball hvor de også er utsatt. Plagen har de siste årene fått navnet patellatendinopati hvor det er seneproblematikk som skaper smertene, og er patellarsene som er smertegeneratoren.

Kjennetegn:

• Smerte i nedre del av kneskålen (patellaspissen)
• Forverres ved hopp, løp eller knebøy
• Smerten kommer ofte under aktivitet tidlig i løpet, men kan også komme etter aktivitet senere i løpet
• Vanlig hos basketball-, volleyball- og fotballspillere, samt hos styrkeløftere
• Smertene kommer tilbake selv etter en periode med hvile

Vanlige årsaker:

• Gjentatt hopping eller eksplosive bevegelser
• Rask økning i treningsmengde eller intensitet
• Stramme lårmuskler og svak hoftekontroll
• For lite restitusjon og dårlig belastningsstyring

Behandling:

• Avlastning og gradvis opptrapping av belastning
• Eksentrisk styrketrening
• Heavy slow/Tempo styrketrening
• Manuell behandling av nærliggende muskulatur
• Trykkbølgebehandling ved langvarige plager
• Fokus på bevegelseskontroll og teknikk i idrett eller trening

Behandlingen er alltid individuell og tilpasses pasienten etter hva målet er. Kombinasjonen av å beholde eksplosive idretter og rehabilitering utsetter progresjonen på rehabiliteringen. Om vi skal ha best effekt burde de som f.eks holder på med basketball ta en pause fra idretten mens rehabiliteringen gjennomføres. Seneproblematikk har en tendens til å ta ganske lang tid, og det samme ser vi her. Det er vanlig å måtte vente 6-8 uker før vi ser progresjon som er god nok til å kunne begynne med noe form for sportspesifikk trening. Alternativ kondisjonstrening som svømming eller sykling kan brukes for å holde kondisjonen oppe.

Runner’s knee eller løperkne som også kalles rammer ofte løpere som navnet tilsier, men de er ikke eneste som er utsatt. Alle idretter som krever repetitive knefleksjoner kan få denne plagen. Dette betyr at for eksempel de som driver med ski også kan være utsatt. Runner`s knee er en overbelastningsskade og regnes ikke som en diagnose, men heller en samlebetegnelse for smerter på utsiden av kneet. Lenge har teorien for hvordan smertene oppstår har vært at hoftemuskelaturen som har påvirket bindevevet illiotibialisbåndet og gjort dette stramt. Gnisningen som kommer pga strammheten har da over tid skapt smerter, men nyer forsknings sår tvil om denne teorien.

Kjennetegn:

• Smerte på utsiden av kneet, spesielt ved løping
• Kan starte som en diffus smerte som øker med distanse
• Vanlig hos løpere, spesielt de som øker treningsmengde raskt eller endring av treningsplan
• Forverres ofte i nedoverbakker eller under lange treningsøkter

Vanlige årsaker:

• Økt løpsmengde eller løping på hardt/kupert underlag
• Svak setemuskulatur og dårlig hofte-/bekkenkontroll
• Tidligere skader i kne, hofter eller ankler
• Feilstillinger i fot eller ankel (f.eks. overpronasjon)
• Manglende variasjon i løpestil(intervaller/lankjørin) og underlag

Behandling:

• Midlertidig nedtrapping av belastningsmengde
• Fokus på styrking av glutealmuskulatur og hoftekontroll
• Mobilisering av setemuskler, lårmuskulatur og ankel
• Manuell behandling av hofte, kne og ankler
• Justering av løpeteknikk og sko ved behov

Behandlingen handler i stor grad om å redusere belastningen midlertidig for så å gradvis bygge den opp igjen. Manuell behandling kan bidra til å adressere funn i hofte og ankel som påvirker belastningsmønsteret.

Vi setter av 45–60 minutter første gang, og konsultasjonen består av tre deler: anamnese, undersøkelse og behandling.

Anamnese:
Vi prater om plagene dine. Her finner vi ut hvor lenge du har vært plaget, hvordan smertene føles (f.eks. knipende, stikkende), smerteintensitet, hvordan det påvirker deg, og mer. Vi skaffer oss en god oversikt og prøver å forstå hvordan vi best kan hjelpe deg.

Undersøkelsen:
Vi tester aktivt og passivt leddutslag, muskelkraft, smertefulle bevegelser og palpasjonsømhet. Deretter bruker vi provokasjons- og kliniske tester for å påvise eller avkrefte diagnoser. Målet er ikke bare å finne ut hva som er vondt, men hvorfor det gjør vondt og hvorfor plagene kom.

Behandlingen:
Behandlingen tilpasses den enkelte pasient. Den kan inneholde massasje, justeringer, artikulasjoner, tøyninger, trykkbølgebehandling, intramuskulær nåling og mer. Vi bruker også tid på å lære deg styrke- og tøyeøvelser du kan gjøre på egen hånd. Driver du med idrett, får du også idrettsspesifikke øvelser som skal gjøre deg klar for retur til aktivitet.

Sander Laksholm Osteopat D.O MNOF