Ankelovertråkk – alt du trenger å vite!

Ankelovertråkk er en av de vanligste skadene vi har i Norge, med omtrent 400 ankelskader daglig, hvor overtråkk er den vanligste (1). Alt fra toppidrettsutøvere til mosjonister og Ola Nordmann er utsatt. Skadene kan være milde og ikke kreve intervensjon, men de kan også være mer alvorlige, med brudd og ruptur av ligamenter. I dette blogginnlegget vil vi gå gjennom skademekanismen, hva som kan bli skadet, hvordan akuttfasen bør håndteres, undersøkelses- og diagnoseprosessen, rehabilitering, samt hvordan vi kan bidra til en trygg og effektiv tilheling.

Et ankelovertråkk skjer vanligvis ved en plutselig vridning av ankelen. De fleste tilfeller involverer en inversjonsskade, hvor foten vris innover og belastningen legges på utsiden av ankelen. Dette kan skje i idretter med raske retningsforandringer, hopping og landing, eller på ujevnt underlag.

• Ligamenter: Disse blir ofte skadet eller totalt avrevet. Ofte er det ligamentene på utsiden av ankelen som er utsatt, men ligamentene på innsiden kan også bli skadet, noe som ofte skaper et lengre skadeopphold.
• Muskler og sener: Disse kan bli strukket eller totalt avrevet. Ofte er det en av musklene på utsiden av leggen som blir skadet.
• Brudd: Ved kraftige overtråkk kan det oppstå brudd, både i ankelen og i fotrotsknoklene. Det er viktig å utelukke brudd før behandling vurderes.
• Syndesmosen: Dette er bindevevet som holder leggbeina sammen. Spesielt ved høye ankelovertråkk er syndesmosen spesielt utsatt.

I akuttfasen er det viktig å redusere hevelse, smerte og beskytte området mot videre skade. Lenge har vi brukt PRICE (Protection, Rest, Ice, Compression og Elevation), og det har hjulpet mange til en bedre akuttfase etter ankelovertråkk. Nå har det blitt oppdatert, og det nyeste er PEACE:

• Protection: Beskytte området mot videre skade. Dette kan innebære å stoppe aktiviteten, bruke ortose eller teipe området for å unngå ytterligere skade.
• Elevation: Heve beinet over hoftehøyde eller hjertehøyde for å bedre blodgjennomstrømningen og unngå opphopning av hevelse i ankelen.
• Avoid Anti-inflammatory Modalities: Unngå antiinflammatoriske virkemidler som NSAIDs, da de kan senke kroppens naturlige evne til å bygge opp nytt vev etter skade.
• Compression: Kompresjon av ankelen kan bidra til å redusere blødning og forhindre at hevelsen samler seg i ankelen.
• Education: Pasienten bør få informasjon om hva som har skjedd, hva som kan ha blitt skadet og veien videre etter dette (2).

Is har nå falt utenfor det som er anbefalt i akuttfasen, ikke bare ved ankelovertråkk, men også ved andre akutte bløtvevsskader. (3).Dette betyr ikke at is er frarådet, men det er ikke lenger anbefalt som standardbehandling. Evidensen for at ising hjelper ved ankelovertråkk er ikke sterk nok, men evidensen for at det er skadelig er også svak. Ising ved akuttskade brukes fortsatt på alle nivåer i idrett, men det er viktig å være varsom:

• Ikke legg is direkte på huden, da dette kan skape frostskader.
• Ikke ha isposen på for lenge

For å fastslå alvorlighetsgraden kan det være nødvendig med en undersøkelse av relevant helsepersonell, slik som fysioterapeuter, osteopater eller kiropraktorer. Bildediagnostikk som røntgen og MR kan være nødvendig ved mer alvorlige overtråkk. En undersøkelse vil inneholde:

• Anamnese: Her kartlegger vi hvordan skaden oppstod, hvordan den påvirker deg nå, og vi begynner å lage en plan for resten av behandlingen. Vi terapeuter prøver å finne ut om det er alvorlige skader som må utelukkes før vi kan fortsette.
• Undersøkelsen: Først utelukker vi alvorlige tilstander som brudd og ligamentrupturer. Videre undersøkelser sjekker mangel på stabilitet, styrketap, hevelse, nedsatt mobilitet og mer – alt som kan ha blitt skadet ved overtråkket. Dette danner grunnlaget for en videre behandlingsplan.

Ankelovertråkk krever som regel en rehabiliteringsperiode etter skaden har oppstått. Avhengig av skadeomfanget starter vi med ulik intensitet, men felles for alle er at vi starter rolig og bygger oss gradvis oppover. Alle rehabiliteringsprogrammer er individuelle, men kan litt ut som dette:

• Få stabilitet og gjenvinne noen smertefrie bevegelser
• Styrke opp skadet muskulatur
• Gjenvinne mobilitet i ankelen
• Introdusere idrettsspesifikke øvelser for de som tilbake i idretter slik som fotball

Støttemidler slik som ortose eller teiping kan være hensiktsmessig i perioder av rehabiliteringen.

Ankelovertråkk er en vanlig, men ofte undervurdert skade som krever riktig behandling og rehabilitering for å unngå langvarige plager. Ved hjelp av en grundig undersøkelse og målrettet opptrening kan du sikre en trygg tilbakevending til aktivitet. Hvis du sliter med et ankelovertråkk, kan vi hjelpe deg med en skreddersydd behandlingsplan. Book gjerne en time hos oss for å få hjelp til å komme tilbake i aktivitet.

Osteopat Sander Laksholm

1. NHI. Ankelskade – overtråkk. [Internett]. Tilgjengelig fra: https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/legg-ankel-fot/ankelskade-overtrakk
2. Stronger Melbourne. RICE or PEACE & LOVE for acute injuries? [Internett]. Tilgjengelig fra: https://www.stronger.melbourne/blog/rice-or-peace-amp-love-for-acute-injuries
3. Physio-Pedia. PEACE and LOVE principle. [Internett]. Tilgjengelig fra: https://www.physio-pedia.com/Peace_and_Love_Principle